Her følger en liten pekepinn på noen av de mest relevante insektene verdt å imitere i marka.
La meg først som sist bare gjøre én ting helt klart; de fluene du finner her på bloggen er på ingen måte noen fasit på hvordan de forskjellige fluemønstrene bør bindes eller hvordan de må se ut. Jeg er ingen fluebinder med noen utpreget pondus sammenlignet med veteranene der ute, så dette er bare en uhøytidelig guide med varianter av hva som bør vurderes å ha med seg i flueboksen. Når det kommer til bindebeskrivelsene så burde det kanskje også nevnes at undertegnedes evner som fotograf vil bare bli bedre..
Personlig henter jeg så godt som all lærdom innen fluebinding fra YouTube og Facebook. I begynnelsen gikk det kun i YouTube, men det tok derimot ikke så veldig lang tid før jeg kunne gjenkjenne bindeteknikker og materialer ved å kun se på bilder. Det finnes alltid forskjellige måter å gjøre ting på, og en jungel av forskjellige bindematerialer å velge mellom, så en lærevillig fluebinder vil aldri kjede deg. Hvilket oppsummert kanskje er det mest fantastiske med denne hobbyen.
Som sagt er det en verden av dyktige fluebindere der ute på nettet, og vi har dessuten noen veldig flinke her til lands, som eksempelvis Eivind Berulfsen, Tommy Solberg, Viggo Larsson, Kim Weflen, Bjørnar Skjevdal + en drøss med andre som fortjener å nevnes. De deler av sin kunnskap på både YouTube og Facebook, og er absolutt verdt å følge med på.
Fluebinding er en helt egen, enkeltstående hobby. Det er en ny verden å sette seg inn i, og kan sikkert sammenlignes med andre, beroligende fritidsaktiviteter. Derimot er det ett moment som gjør at den kan være skadelig på moralen i huset: Denne hobbyen er i stor grad en som gjøres innendørs og på vinteren. Den tar deg til et annet sted og til en annen tid, og har en egen evne til å gjøre alt annet irrelevant i øyeblikket. Ditt mentale havari fra å titte ut vinduet i desember måned vil muligens merkes godt av andre familiemedlemmer.
Enkelt forklart; når du er fornøyd med en flue du nettopp har bundet så er det naturlig at du får troen på den. Samtidig som at du får troen på den vil du få en like naturlig, uimotståelig trang til å fiske med den. Hvilket er noe du kan ta løpefart og drite i, for det er nemlig 15 minus ute, det er mørkt som i en sekk og fiskesesongen er uendelig lenge til. Så vær beredt på å ta noen oppgjør med deg selv. Det er litt det samme som å se på videoer av tørrfluefiske selv om du vet at det ikke vil skje før om en million måneder. Det er frivillig tortur av ens egen sjel. Det er ikke greit, men du må bare.
Så velkommen til galskapen skal du være, dersom du er like grønn som jeg var for ikke så altfor lenge siden.
Men til poenget: Det er hovedsakelig fire kategorier av insektsimitasjoner en fluefisker tar med seg ut i marka: Vårfluer, døgnfluer, mygg og landinsekter. Flere av disse har forskjellige stadier i livssyklusen som igjen krever sine egne imitasjoner, i tillegg til at de har forskjellige tider på våren/sommeren/høsten de klekker på, avhengig av hvor i Oslomarka man befinner seg. Dessuten klekker de under forskjellige værforhold og til forskjellige tider på døgnet.
Noen ganger er det nesten så man blir misunnelig på slukfiskere.
Sa en fluefisker aldri.
Vårfluer
Vårfluene er kanskje de enkleste å generalisere av disse insektene jeg har nevnt, fordi det finnes over 200 forskjellige arter her til lands. De klekker på forskjellige måter og til forskjellige tider, hvilket nok forklarer at det ikke finnes like utbredt kunnskap om vårfluer som det gjør om døgnfluer. Selv om navnet tilsier at de lever på våren, så er dette ganske misvisende. Du vil sannsynligvis ikke se de på vannet før våren er ferdig. Du vil derimot kanskje se såkalte mudderfluer, som ligner veldig på vårfluer. Når du hører eller leser ordet ”caddis”, så snakkes det om vårfluer. Hvis du sitter ved vannkanten, ser vårfluer i lufta og opplever eksplosiv vaking på vannet, så kan du banne på at de tar caddiser. I krokstørrelse 8 til 16.
Døgnfluer
Døgnfluer er de insektene jeg dagdrømmer mest om. Det er de imitasjonene jeg ser for meg at forsvinner ned i vaket før jeg strammer snøret og våkner av at jeg slår huet i ett eller annet. I Oslomarka finnes det såvidt jeg vet fire typer døgnfluer. Felles for dem alle er at de gjerne klekker i regnvær.
Leptophlebia marginata
Disse klekker først av alle, gjerne bare et par uker etter at isen er gått. Litt i likhet med vespertinaen så klekker den i så godt som samtlige vann i marka. Kalles også for stor myrdøgnflue. Du vil finne dem sør i Østmarka i slutten av april/begynnelsen av mai, før klekkingene beveger seg nordover og ender på Krokskogen rundt slutten av mai. Krokstørrelse 12-14.
Leptophlebia vespertina
Dette er lillebroren til marginataen og den kanskje viktigste av alle døgnfluene for oss fluefiskere, ettersom den finnes i alle vannene i marka. Den kan klekke i enorme mengder. Å kroke en ørret på tørrflue midt inne i en vespertina-klekking er nesten like sannsynlig som å bli spist av en tiger på Karl Johan. Dukker opp nederst i Østmarka i begynnelsen av mai, før klekkingene beveger seg oppover og ender på Krokskogen i begynnelsen av juni.
Krokstørrelse 14-16.
Ephemera Vulgata
Vulgataen er vel kanskje den mest sagnomsuste av dem, ettersom det er denne som går under ”biff” på menyen til ørreten. Den er Norges nest største døgnflue etter storebroren Ephemera danica, som kun klekker i elver, og finnes stort sett i de større vannene i marka. Altså i hovedsak Nordmarka. Den er den mest sjeldne av døgnfluene, og den mest ettertraktede. Klekker i generelt asosialt vær og åpner muligheten for å få vannets største fisk på tørt. Er du heldig så finner du den nederst i Østmarka i slutten av mai/begynnelsen av juni, før klekkingene beveger seg nordover og ender på Krokskogen rundt slutten av juni. Krokstørrelse 10-ish.
Siphlonura
Denne er relativt vanlig og ligner i størrelse på marginataen. Klekker senere enn Leptophlebiaene og selvfølgelig i regnvær. Den skiller seg ut fra de andre døgnfluene ved at den kun har to haletråder. Krokstørrelse 12.
Mygg
Det har alltid vært vanskelig å finne noe positivt å si om mygg. Derimot nå, etter mange år i eksil fra fluefisket grunnet alt fra utdanning i utlandet, jobb, familieliv, golfing osv., så plager de meg ikke så mye. Som fluefisker så vet jeg nemlig at der det er mygg er det også muligheter. Det skal sies at jeg har ennå til gode å oppleve Finnmark.. Poenget er at du kan stole på myggen. Den er der så fort isen går, og den forlater oss ikke før sesongen er slutt. En fjærmyggimitasjon, helt opp til størrelse 12 tidlig på sesongen, kan være akkurat nok til å lande årets første på tørt. Men det er ganske sårbart. Ett svakt, lite vindkast er alt som skal til for å tvinge frem kaffepausen.
Landinsenkter
I marka finnes det drøssevis av typer maur, med og uten vinger. En maurflue i størrelse 16 går vel for å være den mest anvendelige flua du kan ha i boksen når du skal ut og jakte ørret i marka. Ellers har du selvsagt også stankelbein, bedre kjent som ”Daddy Longlegs”. Den har mange ganger gitt fangst når ingenting annet fungerer. Biller er også noe som bør utforskes.
Med varianter av disse landinsektene vil jeg si at du egentlig har det som trengs i flueboksen. Du kan selvsagt fiske med imitasjoner av alt fra gresshopper, libeller(øyenstikkere), veps og edderkopper, for å nevne noen. Du kan lage en flue som ligner pølse i brød for den saks skyld, jeg har bare ikke kommet så langt.